tirsdag 13. juli 2010

#16 Emo

..iallfall grusomt frustrert.

Siden i fjor har jeg gledet meg til å begynne i ny jobb, og alt var helt rosenrødt i de tre første ukene - så gikk alt til helvete.

Min nye sjef, som aldri i sitt liv har jobbet i klesbutikk før, er noe av det mest inkompetente mennesket jeg har møtt i hele mitt liv. Hun har ingen sans for rettferdighet, og hun smisker med sine egne sjefer - og ansetter vennene sine framfor noen som faktisk ville ha gjort jobben mye bedre.

Hun har ansatt tre venner nå. Én av dem har aldri vært der siden vi åpnet (hun er syk. Virus på balansenerven), og jeg skjønner ikke hvorfor hun har ansatt henne - hun jobber egentlig med noe annet, så hun kan bare jobbe annenhver uke. Den andre er en dame på 40-50 eller noe, som absolutt ikke egner seg til å jobbe i en klesbutikk. Hun har jobbet i en kantine de siste 100 årene, men lurer på om hun skal begynne på noe nytt.. Da er nok en butikk for ungdom midt i blinken, ja. Hun siste har fått heltidsstilling - men hun jobber ikke noe mer enn oss andre av den grunn. Faktisk jobber hun mye mindre.

De PÅSTÅR at de er på jobb fra klokka 8 om morgenen, men jeg har mine tvil. Hvis de var der 3 timer før åpningstiden, hvorfor er ikke gulvet vasket, klær brettet og lagt på plass, eller nye varer pakket opp, priset og alarmert? Det er jo ingen som kommer for å forstyrre dem.. Det er i tillegg to personer, så de BURDE ha klart å komme seg igjennom det.
Men akk.
Siste gang jeg hadde tidligvakt var jeg på jobben halv ni, vasket gulvet, tørket støv, organiserte lageret, pakket opp nye varer og gjorde om litt i butikken før klokken 11 (som er åpningstiden), jeg organiserte resten av lageret mens butikken var åpen, men var ferdig med det 12:30 ca.
Jeg var helt alene. De to andre (sjefen og hennes bff), kom ikke før klokken to. Egentlig skulle sjefen ha kommet klokken tolv, men siden de kjører kompis så kunne jo gud forby ikke hennes bff begynne på jobb LITT før - så da måtte de komme to begge to.

Jeg har ikke noe imot å jobbe alene, faktisk. Jeg liker å gå rundt og pusle for megselv i noen timer. Jeg er vandt til det. Men det viser jo litt om arbeidsmoralen til disse menneskene. Jo mindre de må jobbe dess bedre..

Etter den tid har jeg KUN hatt sentvakter. Det er disse vaktene som er mest stressende. Likevel får jeg gjort mye mer enn de to som skal ha ansvaret gjør.
Jeg flytter rundt på ting hele tiden, men på forrige fredag hadde sjefen min flyttet på tre varer, og solgt én av dem. Hennes konklusjon var; Det må vi bli flinkere på.

Hvis hun mener vi som i henne selv og hennes bff, så er jeg helt enig. Problemet er bare at hun mener meg. Hun får det til å virke som at jeg ikke gjør en dritt når jeg er på jobb, og jeg får aldri et klapp på skulderen som takk for alt jeg gjør. Akkurat da hadde jeg lyst til å enten kjøre ansiktet hennes inn i en murvegg - eller å skrike høyt. Men det jeg gjorde var å skjære megselv på en papirkniv ved et uhell fordi jeg ble så satt ut av at hun presterte å si noe sånn.
Jeg shiner opp butikken - og det er sjefen min som får æren for det fordi vi selger mer. Hennes sjefer igjen ser bare tall - så de kunne vel brydd seg mindre om at alle vi andre som jobber der faktisk ikke blir behandlet rettferdig.

Når vi påpeker at det er lyse farger som selger best, ville enhver med noe mellom øra tenkt at da er det lurt å fronte mere lyse farger. Det min sjef og hennes bff gjør - er å fronte de mørke fargene. Stjerne i boken!

I går gjorde jeg om halve butikken igjen, så nå er jeg spent på hva de sier, eller om de har gjort det om igjen til det kaoset det var - fordi de er så forbanna redde for å tenke nytt.
De bretter ting HELT likt hele tiden, og legger gensere på akkurat samme måte som hun ene selgern som var med på å sette i stand butikken før åpning. Det ser helt jævlig ut, om jeg skal være helt ærlig.

Jeg blir gal av å være der. Hvis hun våger å endre på timelista mi igjen, sånn at jeg kun har sentvakter hver dag, tredje uka på rad, så skal hun få oppleve litt mer av hvor irritert jeg faktisk kan bli. Eller kanskje jeg skal bli skikkelig sint? Decisions decisions..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar