#14 Irritasjonsmoment

Den nye jobben er helt fantastisk. Det tar ca 1 time å gå fra meg til jobben - eller ca 30 minutter å sykle. Problemet når man sykler er bare alle oppoverbakkene som er absolutt overalt. Det virker som om det går oppover selv på tilbakeveien. Melkesyra er til å dø av.

MEN, jeg kommer i form!

I går var jeg veldig glad for at jeg hadde sykkelen stående på jobben, fordi det kom noen kunder uten noen som helst respekt for åpningstider og andre menneskers fritid.
Personlig er jeg av den typen mennesker som ikke går inn i en butikk hvis det er 5 minutter igjen til stengetid med mindre jeg vet hva jeg skal ha og hvor det ligger, og jeg liker å sette matvarer på rullebåndet med strekkoden mot meg, slik at det skal bli lettere for personen i kassa å slå inn varene - og det går mye fortere. Kundene fra i går er ikke sånne mennesker.

De kom inn 3 minutter før stengetid, og svinset rundt i butikken og brukte så lang tid som overhodet mulig på å finne noe som helst. Jeg tenkte at "Jaja, de går vel ut herifra i løpet av noen minutter.." Men akk, så feil jeg tok. Ti på halv ni gikk de ut av butikken. Vi stenger åtte.
Jeg hadde stått og talt opp kassa mens de var der, i håp om at de skulle ta en hint om at jeg faktisk hadde tenkt meg hjem i løpet av kvelden.
"Gjør du opp kassa? Men vi skal jo ha noe!"
"Vi stengte egentlig klokken åtte."
"Ja, jeg vet det. Beklager dette.."
Gawd, jeg har aldri i hele mitt liv blitt så irritert over en så innlysende løgn i hele mitt liv. Hvis hun beklaget det så mye, så hadde de vel kommet seg ut av butikken mye før? Jeg sto nesten og skreik "Drittkjerring!" etter dem når de gikk. Skrukketrynebestemora hadde stått og skulet stygt på meg i lengre tid, og var krass og bitchy når jeg sa hvor mye hun skulle betale og whatnots. Faren var en sånn type som forventet det verste... "Du veeet at den kommer til å krympe i vask. Prøv den i flere størrelser!"
Nei, ikke prøve flere størrelser! Vaske klærne sine riktig, jaaa for en god idé!

Uansett. I stedet for å kunne sette meg på sykkelen litt før halv ni, kunne jeg først dra derifra klokka ni.

Så.

En ting er å sykle i oppoverbakke - en annen ting er å sykle i oppoverbakke i motvind. Bortover i motvind er også et helvete. Jeg måtte tråkke ca 20o ganger mer enn nødvendig bare fordi den forbanna møkkavinden gjorde det nesten umulig å bare trille avgårde..
Og gravemaskiner og biler og hull i veien og grus og gangstibommer.. ALT skulle gjørde det veldig vanskelig å bare sykle hjem.
I tillegg til at jeg ikke hadde spist på ca 8 timer, så var jeg ganske irritabel fra før av, og energinivået var ikke helt på topp - så da jeg var ca 5 minutter hjemmefra hadde jeg så mye melkesyre at jeg bare såvidt klarte å gå ved siden av sykkelen. Å tråkke avsted var helt umulig.

Så kommer neste irritasjonsmoment. HVORFOR må insekter ALLTID fly inn i nesa di? De kan jo se deg lenge før du kommer, og likevel så presterer de å sikte seg inn i det ene neseboret. Det er så jævlig irriterende. Jeg hadde syklet gjennom den ene armeen med insekter etter den andre mens jeg peser som en gammal, feit bikkje - og ingenting skjer.. så går jeg pent og rolig opp en bakke i sneglefart - så kommer det en flue.. "Nei, se!! Et nesebor! Det må jeg ta en nærmere kikk på!"

Nei, mr.Flue, det kan du drite i!
Hadde det ikke vært for at man blir så syyyykt klam av de forkjølelsesmaskene (tidligere kjent som SARSmaske - og Baconfebermaske), så hadde jeg syklet med det på meg. ALT for å slippe å få insekter inn i nese eller munnen. Eller humler på øyet. Men det har man solbriller til, så det gikk fint.

Stakkars humle..